Prosjekt bli frisk

Spørsmål:

Først litt bakgrunnsinfo om meg: Jeg er 35 år, Kvinne. Jeg er 174 cm høy og veier 76 kilo. Fikk mitt første barn i september 2020. Ble syk med post partum thyreoditt 4 måneder etter fødsel. Hadde først 2 måneder med høyt stoffskifte og så 3 måneder med lavt stoffskifte. Fikk normale prøver 5 måneder etter påvist sykdom(april 2021) – men følte meg alt annet enn frisk. Jeg var veldig sliten, og følte at kroppen hadde brukt opp lageret sitt. Fikk påvist jernmangel i juni 2021 og ble satt på høy dose jern. Det tålte jeg dårlig. Jeg sov veldig dårlig på det, og våknet opp like sliten som da jeg la meg. Jeg fikk også forverring av pms og mensen ble kraftig. Akkurat det motsatte av det jeg trengte når jeg prøvde å bygge opp jernlageret igjen. Pga av plagene med syklusen fikk jeg utskrevet p piller som skulle hjelpe på dette.
Etter tre dager på p piller fikk jeg et kraftig angstanfall/ kraftig høy puls litt etter å ha inntatt pillen på kvelden. Dette gjorde at kroppen min/nervesystemet mitt trodde det var farlig å sove. Kroppen gikk i kraftig angst/stressmodus når jeg prøvde å sove, og det ble fra den dagen helt umulig å sove i flere uker etterpå. Jeg gikk derfor fort inn i en kraftig depressiv tilstand med angst som eskalerte til å være en tilstand gjennom hele dagen. Jeg var kommet inn i et veldig dårlig mønster.
Pga søvnproblemet og depresjonssymptomer, fikk jeg utskrevet Remeron som er mot depresjon men som også skal være god mot søvn. Det hjalp litt på søvnen, men den gjorde lite for angsten. Siden søvnen ikke var bra nok fikk jeg også utskrevet alimemazin som hjalp veldig mye bedre på søvnen, endelig sov jeg. Etter ca 6 måneder på Remeron ble det foreslått å gå over på Cipralex som også er god på angst. Etter dette fikk jeg større bedring. Jeg tar nå 15 mg Cipralex og gjort det i snart ett år. Jeg har sakte trappet ned på alimemazin mens jeg har opplevd bedring på Cipralex, og tar alimemazin nå kun sporadisk.

Jeg føler jeg har kommet et godt stykke på vei, men jeg er fortsatt preget av det som har skjedd. Søvn er fortsatt svingende og jeg har derfor vært i en form for «prosjekt bli frisk fase» siden dette startet.

Plagene mine er fortsatt knyttet til søvn og stress. Jeg kan ha en hvilke puls på ca 63 på dagtid, men når jeg skal sove og sovner så øker pulsen til å ligge over 70-78. Hvis jeg våkner løpet av natten, så kan jeg se på Garmin klokka at pulsen går ned igjen til 63 før jeg sovner igjen og ser at den går opp igjen. Dette gir meg et høyere stressnivå når jeg sover og gir meg ikke den restitusjonen jeg trenger, samt kan dette stresset også vekke meg om natta. Dette kan bedre seg hvis jeg tar det veldig rolig i lang tid, men så fort jeg begynner å pushe meg litt på tur med hunden med feks å velge noen bratte bakker på veien for å få opp pulsen så merker jeg at denne stressreaksjonen blir verre/mer merkbar om natten. Jeg har ikke trent «ordentlig» på kjempe lenge(ikke etter barn og sykdom), men jeg går mye tur med hund og på trilleturer med barnet i vogn.
Det at litt trening på tur med hunden gir meg såppas mye utslag på natten og gir meg dårlig søvn hindrer meg i å trene mer og kraftigere. Dette stresset kan jeg kjenne både samme natten og også flere dager etterpå. Jeg føler meg låst i et dårlig mønster. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Alle steder står det jo at trening skal bedre søvn, og trening skal bedre stress og angst. Mens jeg får altså en forverring av dette når jeg prøver meg.

Etter å ha lest pulskuren så følte jeg at du satte ord på det jeg opplever i kroppen, en stresstilstand som jeg til nå jeg ikke kunne vise legen på blodprøver. Jeg har prøvd å forklare etter beste evne. Men ikke før jeg fikk lese boken følte jeg at jeg fikk flere ord å beskrive det med – at det er det autonome nervesystemet mitt som går bananas, som medisinene ikke helt når. Det bare er der, og jeg vet ikke hvordan jeg kan skru det av. Endelig kan jeg se det på Garmin klokka hva som skjer og hva jeg føler. Det er altså det autonome nervesystemet mitt som er i ubalanse?

Jeg syns det har vært vanskelig å formulere meg i forhold til dette problemet, men jeg håper jeg har klart å lage et bilde av historikken og situasjonen som den er nå.
Jeg ønsker å sove godt igjen, jeg ønsker å kunne trene når jeg vil uten å kjenne på konsekvenser på søvn etterpå, og jeg ønsker å bli helt ferdig med dette og finne balanse og bli helt frisk fra denne tilstanden.

Gjennomsnitts hrv de siste to ukene er 35
Gjennomsnitthvilepuls de siste to ukene er 64
Gjennomsnitt høy puls de siste to ukene er 122
4 dager til mens

Legger ved screenshot av pulsen min etter at jeg gikk to bryske turer med hunden opp bratte bakker dagen før. Jeg sov dårlig, våknet flere ganger, svettet masse gjennom natten og merket at jeg hadde høyere puls/et stress som ikke la seg.

Svar:

Hei,

Dette hørtes ut som en skikkelig slitsom periode, og særlig når du i tillegg har hatt et barn å ta hensyn til.

Fint at du legger ved skjermbilde av pulsen, selv om det ikke gir like god informasjon som Body Batterykurven kunne gitt. Ihvertfall ser jeg at pulsen går raskt tilbake etter turen, og det er jo et godt tegn.

Mine refleksjoner og spørsmål på dette er:
– Er det normalt det jeg opplever? Det er ikke uvanlig ihvertfall. Og det er kjent at 80% av autoimmune sykdommer hos kvinner oppstår i løpet av første året etter graviditet. Uten at en har helt klart årsak, men det er klart at betydelig stress med søvnmangel osv ihvertfall ikke bidrar på den positive siden.
– Jeg opplever at jeg ble veldig påvirket av thyreodittsykdommen og etter det tålte jeg stress veldig dårlig: Ja det er nok sannsynlig at en slik periode kan nedsette stresstoleransen over lengre tid.
Har det noen hensikt å få sjekket hormonbalansen i kroppen min? (Siden
thyreoditt og p piller har vært de to største bidragsyterne som har
sendt meg inn i denne uhelsen.): Det skader jo ikke å ta blodprøvene ihvertfall selv om det ikke er sikkert at de vil gi noe utslag. Det kan være greit å ha sjekket det ut slik at du slipper å undre deg over det.
– Hvordan skal jeg komme meg ut av denne dårlige greia, når det som liksom skal hjelpe (trening), gjør meg verre? Det høres nok ut som om hvile i ditt tilfelle er viktigere enn trening for å komme i slag igjen. Uansett er en halvtimes roligtur 3-5 ganger i uken tilstrekkelig for helsegevinst. Jeg ville lagt meg på det nivået. Og heller vært nøye med å bevege meg lett ofte i løpet av dagen slik at du unngår skadeeffektene av inaktivitet. Vi snakker 100-200 skritt hver time, altså når Garminklokken sier Beveg deg! Eller Oura ringen høfligere antyder : Time to stretch your legs a bit.
–
Hvis det er det autonome nervesystemet som styrer angsten som har satt
seg i kroppen når jeg sover. Hvordan skal jeg klare å skru det av? Jeg tror at å trene på pusteteknikker både i 10-20 minutter en gang om dagen, og kanskje noen korte økter på 1-2 minutter innimellom gjennom dagen er den beste strategien. Da vi du og kroppen erfare at du har en grad av kontroll.
(Denne økte pulsen når jeg sover er uten tanker, det er kroppen min som
går på automatikk her)
– Jeg er frustrert og lei meg, og føler meg
veldig annerledes og litt ødelagt. Hvordan skal jeg få kroppen og helsen
min på rett kjøl igjen? Jeg skjønner at du er frustrert å lei, men som jeg skriver i boken: Første skritt er å akseptere at det er slik det er akkurat nå. Jeg vet det er vanskelig, men det er enda vanskeligere å ikke gjøre det. Og tålmodighet. Du kan ikke forsere bedring, bare legge til rette for at den kan skje.
– Hvordan skrur jeg av seigliva stress som
bruker lang tid på å roe seg ned? Er det noe kroppen min mangler som
gjør at den ikke klarer å skru det av kort tid etter? Det er vanskelig å vurdere ut ifra disse opplysningene. Jeg vil tro at det har mest å gjøre med et overaktivt nervesystem som har gått på for høy fart over for lang tid. Da er det å klare å finne ro og balanse et stort og langsiktig prosjekt. Et skritt av gangen.
– Har du noen råd til meg? Det er mulig at strategiene og øvelsene i boken min Kamerakuren er ideelle for deg. Særlig de 11 første oppgavene som går på tilstedeværelse.

Lykke til, og kanskje vil det være andre med samme erfaring som deg som har nyttige tips i kommentarfeltet. (Jeg har ikke kapasitet til å følge med å kommentere, dessverre. Uansett er hovedmålet på pulskuren.no at folk hjelper folk)