Forskning på diabetes type 1 og målinger

Spørsmål: Hei! Jeg lurer på om det finnes noen forskning eller meninger om hvordan slike målinger på klokka som HRV, stressnivåer, bodybattery og lignende påvirkes av diabetes type 1?

Jeg har hatt diabetes i over 20 år, siste hba1c på 56. For ca ett år siden fikk jeg lavt stoffskifte (utløst av svangerskapet) og har gått på Levaxin for dette. Etter jeg fikk lavt stoffskifte har jeg opplevd mye symptomer som fatigue og ekstrem utmattelse, og føler meg veldig sensitiv for blodsukker topper og svingninger. Jeg sliter med å få energien til å strekke til i hverdagen, og med full jobb som sykepleier på sykehjem, småbarn hjemme, og en helse jeg må ta vare på, så er det klart at det blir lite energi igjen. Jeg ønsker virkelig å finne en balanse i livet som gir meg overskudd. Jeg leste i den forbindelse boken Pulskuren og kjøpte meg Garminklokke for å følge med på målingene mine og forsøke å bruke dette til å bedre helsen min.

Jeg har da oppdaga at jeg har et høyt stressnivå, gjerne ofte gjennom natten også. Jeg har høy puls, lav HRV og klarer ikke lade nok opp i bodybattery på natten. Jeg tappes også i bodybattery så og si hver dag.

Er det normalt å ha HRV 20-30 i min situasjon? Og hva slags målinger bør man godta i min situasjon, hvor «bra» kan jeg forvente at målingene kan bli?

Jeg forsøker å gjøre tiltak som skal bedre målingene. Jeg jobber spesielt med å få ned stressnivået mitt, da det virker som det er det som plager meg mest i hverdagen. Uansett hvor mye jeg føler jeg prøver å ikke stresse så kan klokken vise høye stressnivåer.

Jeg har tatt opp pulsmålingene med min fastlege, tok en ekg som var fin og fikk beskjed om at jeg må stresse ned og roe meg. Det er virkelig en stor oppgave å få ned stressnivået for meg, og jeg føler jeg famler litt i blinde og ikke finner en løsning.

Hva er dine tanker om mine målinger i min situasjon? Og hva er dine tanker om diabetes sin påvirkning på slike målinger?

Jeg er en dame på 26 år. Fikk diabetes som 5-åring.

Svar: Hei, det hørtes slitsomt ut. Jeg har ikke mye erfaring i forhold til Diabetes type 1 og påvirkning av stressbalansen, men det er jo ganske vanlig sykdom og vel verdt å studere nærmere. For øvrig er jeg blitt ekstra oppmerksom på sykdommen i forbindelse med arbeidet med Solkuren, der det ser ut som det er en sterk sammenheng mellom soleksponering og risiko for diabetes type 1. Det er for eksempel i Australia tre ganger så mye risiko i Tasmania som i Northern Territories. I Norge er det dobbelt så stor risiko i Nord Norge som i Sør-Norge.

Det høres ut som om du nylig har begynt å bruke Garminklokken. Du har flere stressfaktorer med både Diabetes og stoffskiftesykdom, og en stressende jobb som sykepleier og med småbarn hjemme. Da er 20—30 i HRV et forventet resultat. Hva du er i stand til å oppnå vil avhenge av en rekke faktorer, men jeg vil ihvertfall tippe at 40-60 vil være oppnåelig. Da med en bedre evne til å regulere stress som beskrevet i Pulskuren. Det kan være en lang og møysommelig prosess, så det gjelder å ha tålmodighet og fokus på det lange løpet.

Du beskriver at det er slitsomt med blodsukkersvingninger. Det er sannsynligvis også noe som går ut over det målbare stressnivået. Jessie Inchauspè, som har skrevet Glukoserevolusjonen forteller at også de med Diabetes type 1 kan ha fordel av å ha et mindre svingende blodsukker med endring av spisemønster. Det kan være lurt å benytte hennes strategier og se hva det fører til. De samme rådene kan for øvrig være nyttig for oss alle. Jeg har selv brukt kontinuerlig blodsukkermåler og lært mye. Det er en egen gruppe her inne for CGM/blodsukkermåling (lenke).

Her er først noen betraktinger om HRV og diabetes type 1 med hjelp fra Chat GPT. Informasjonen og kildene her virker korrekte og presise.

HRV – en tidlig varsellampe ved type 1-diabetes

Hjertefrekvensvariabilitet (HRV) er et mål på variasjonen i tiden mellom hvert hjerteslag. Det er en sensitiv og ikke-invasiv indikator på hvordan det autonome nervesystemet fungerer – altså kroppens balanse mellom hvile (parasympatisk) og aktivering (sympatisk). Hos friske mennesker er høy HRV et tegn på god tilpasningsevne og stressmestring. Lav HRV forbindes derimot med sykdom, kronisk stress og økt dødelighet. For personer med type 1-diabetes (T1D) er HRV spesielt relevant: forskning viser at endringer i HRV er det tidligste tegnet på autonom nevropati, en av de mest alvorlige komplikasjonene ved diabetes.

Redusert HRV ved T1D – før symptomer oppstår

En rekke studier har dokumentert at personer med T1D, både voksne og barn, har betydelig lavere HRV sammenlignet med friske kontrollpersoner. Dette gjelder selv ved god blodsukkerkontroll og uten kliniske symptomer på nevropati. Allerede få år etter sykdomsdebut kan man måle redusert HRV, noe som gjør HRV til et nyttig tidligvarsel.

«Children with T1D showed decreased HRV metrics even with short disease duration (<5 years).»
— Lucini et al., Diabetes Care, 2003

«Early alterations in HRV can be detected in T1D patients without overt symptoms of neuropathy.»
— Spallone et al., Diabetes Metab Res Rev, 2011

De vanligste HRV-parametrene som reduseres ved T1D er RMSSD og SDNN (mål på parasympatisk aktivitet og total HRV), samt redusert total effekt i frekvensdomenet. Ofte ser man også en forstyrret balanse mellom sympatisk og parasympatisk aktivitet (økt LF/HF-ratio).

Sammenheng med blodsukkerkontroll og sykdomsvarighet

HRV er også nært knyttet til kvaliteten på glykemisk kontroll (HbA1c) og hvor lenge man har hatt diabetes. Jo høyere langtidsblodsukker og jo lengre sykdomsvarighet, desto lavere er HRV. Samtidig kan enkelte med godt regulert T1D fortsatt ha redusert HRV, noe som antyder at hyperglykemi ikke er eneste årsak – genetiske og inflammatoriske mekanismer kan også spille inn.

Lav HRV og dødelighet

Redusert HRV er ikke bare en teoretisk måling – den har tydelig sammenheng med økt risiko for alvorlige utfall. Studier har vist at lav HRV hos diabetikere er assosiert med økt forekomst av hjerteinfarkt, rytmeforstyrrelser og plutselig død, og predikerer også totalmortalitet.

«Reduced HRV precedes the development of clinically overt cardiovascular autonomic neuropathy by several years.»
— Vinik et al., Circulation, 2003

HRV som verktøy for forebygging og selvregulering

Selv om redusert HRV er et faresignal, gir det også et viktig handlingsrom: HRV er påvirkbart. Intervensjoner som fysisk aktivitet, pustetrening, stressmestring, god søvn og biofeedback har vist seg å kunne øke HRV hos personer med T1D. Det finnes også preliminære studier som antyder at HRV-biofeedback kan forbedre både HRV og livskvalitet ved diabetes.

Dette gjør HRV til et unikt redskap: ikke bare en risikomarkør, men også et verktøy for å følge effekt av livsstilsendringer i sanntid.

Oppsummert

• Redusert HRV er vanlig hos personer med T1D, og kan opptre tidlig i sykdomsforløpet.
• Lav HRV er det mest sensitive tegnet på begynnende autonom nevropati.
• HRV påvirkes av blodsukkerkontroll og sykdomsvarighet, men også livsstilsfaktorer.
• Lav HRV er sterkt assosiert med kardiovaskulær risiko og økt dødelighet.
• HRV kan forbedres med tiltak som fysisk aktivitet, søvn og stressreduksjon.

Kilder

1. Spallone, V. et al. (2011). Update on the assessment of diabetic cardiac autonomic neuropathy: Position statement of the Toronto Consensus Panel on Diabetic Neuropathy. Diabetes Metab Res Rev, 27(7), 639–653.
2. Vinik, A. I. et al. (2003). Diabetic Autonomic Neuropathy. Circulation, 107(7), 996–1005.
3. Lucini, D. et al. (2003). Assessment of autonomic regulation by heart rate variability in type 1 diabetic children. Diabetes Care, 26(5), 1553–1558.
4. Maser, R. E. et al. (2003). Cardiac Autonomic Nervous System Function and Mortality in Type 1 Diabetes. Diabetes Care, 26(2), 303–307.

Jessie Inchauspé, kjent som «The Glucose Goddess»på Instagram, har blitt populær for å formidle enkle og praktiske råd for å stabilisere blodsukkeret. Selv om hennes hovedfokus er generell metabolsk helse og ikke spesielt diabetes type 1, kan mange av hennes tips være nyttige som støtte også for personer med type 1-diabetes – særlig for å redusere blodsukkersvingninger og forbedre insulinresponsen.

Nedenfor følger en oppsummering av hennes hovedprinsipper, med en vurdering av relevans og forsiktighet for personer med type 1-diabetes.

Jessie Inchauspe – 10 sentrale blodsukkerstrategier

1. Spis fiber først (grønnsaker før karbohydrater)

• Hva: Start måltidet med grønnsaker – de rike på fiber (som brokkoli, salat, kål).
• Hvorfor: Fiber skaper en «gelbarriere» i tarmen som forsinker opptaket av glukose.
• Relevans T1D: Kan bidra til mer stabile blodsukkerkurver, særlig etter måltider med karbohydrater.

2. Hold karbohydrater til sist i måltidet

• Hva: Spis karbohydrater (brød, pasta, ris) til slutt.
• Hvorfor: Når karbohydratene ikke kommer først, øker blodsukkeret langsommere.
• Relevans T1D: Kan redusere behovet for raske insulinjusteringer og postprandial hyperglykemi.

3. Ta eddik før måltidet

• Hva: En spiseskje eplecidereddik i vann før mat (særlig ved høykarbo-måltid).
• Hvorfor: Eddik hemmer enzymet amylase og senker glukoseabsorpsjon.
• Relevans T1D: Kan dempe blodsukkerstigning, men bør brukes forsiktig pga. risiko for hypoglykemi om insulin ikke justeres.

4. Unngå å spise søtt alene

• Hva: Ikke spis frukt, kaker, sjokolade etc. på tom mage.
• Hvorfor: Sukker alene gir rask stigning i glukose.
• Relevans T1D: Dette er særlig viktig, da sukker uten «buffer» gir krevende topper som må fanges med insulin.

5. Bruk fysisk aktivitet etter måltid

• Hva: Gå en 10–20 minutters tur etter å ha spist.
• Hvorfor: Musklene bruker glukose uten insulin når de aktiveres.
• Relevans T1D: Meget gunstig for å redusere blodsukkertopp etter måltid – men vær obs på hypoglykemi.

6. Spis komplett frokost, ikke søt frokost

• Hva: Start dagen med protein, fett og fiber – unngå frokostblandinger, juice, hvitt brød.
• Hvorfor: Høyt sukkerinntak om morgenen kan «prime» kroppen for insulinresistens resten av dagen.
• Relevans T1D: En proteinfattig, sukkerholdig frokost kan være en stor utfordring for glukosekontroll.

7. Ikke drikk kalorier (juice, sukkerdrikker)

• Hva: Drikk vann, te eller kaffe uten sukker – juice gir rask glukosestigning.
• Relevans T1D: Dette er en kritisk anbefaling – sukkerdrikker fører til raske blodsukkerpigger.

8. Bruk «Glukoseflatt» snacks

• Hva: Kombiner fett, fiber og protein i snacks – f.eks. nøtter, egg, grønnsaker med hummus.
• Relevans T1D: Gunstig for å unngå raske svingninger, særlig mellom måltider.

9. Få god søvn og reduser stress

• Hva: Dårlig søvn og stress øker insulinresistens og kortisol → høyere blodsukker.
• Relevans T1D: Søvnkvalitet og stressmestring er svært viktige faktorer for jevn glukosekontroll.

10. Hold faste tider for måltider

• Hva: Regelmessige spisevaner hjelper kroppen å stabilisere glukose.
• Relevans T1D: Forutsigbarhet gjør det lettere å planlegge insulin, redusere overraskelser.

Merknader for type 1-diabetes

Mens disse tipsene er godt dokumentert for metabolsk helse og prediabetes/type 2, må personer med T1D alltid tenke på insulinadministrasjon og risiko for hypoglykemi. Spesielt:

• Insulinjusteringer må tilpasses hvis man endrer på rekkefølge i måltidet, går tur etter mat, eller tar eddik.
• Kontinuerlig glukosemåling (CGM) er sterkt anbefalt for å evaluere effekten av nye tiltak.
• Rådene bør ikke erstatte medisinsk behandling eller ernæringsråd fra diabetesteam.

Jeg håper disse tipsene var nyttige, kanskje kan andre med diabetes type 1 og erfaringer med dette kommentere og komme med sine tips.

Hilsen Dr. Torkil