Spørsmål: Hei! Jeg er en 32 år gammel kvinne med ME. Jeg opplever et dysautonomisk nervesystem som svinger veldig mellom stress og hvile. Høy puls så fort jeg beveger meg, tenker eller står. Det jeg lurer på er hvordan vi skal tolke hrv når vi havner i «dvalemodus» ved overanstrengelse «PEM»? Har brukt garmin vivoactive 4s aktivt sammen med streng aktivitetsavpasning siden mai 2022 og opplever dvalemodus som det vanskeligste å vite hvordan jeg skal håndtere. Kort forklart har jeg da veldig gode målinger, høy hrv, lav puls og mye blått. Men så raskt jeg beveger meg skyter pulsen og stresset helt i taket og mye mer enn på en «vanlig» dag. Har du noen teorier rundt dette og hvordan vi skal tolke disse målingene?
Svar: Hei, igjen presiserer jeg at jeg svarer på spørsmål uten å ha fasiten. Dette er fordi det sannsynligvis er andre som har egne erfaringer eller som av andre grunner kan gi deg bedre svar i kommentarfeltet enn det jeg selv har å gi deg. Jeg regner med at du allerede har funnet gruppen ME/CFS her på pulskuren.no. Det er nettopp dette at vi kan avlese nervesystemet og begynne å utforske slike problemstillinger som du beskriver som gjør at jeg i podcaster snakker om at dette er som å utforske et nyoppdaget kontinent. Og da finner vi gjerne dobbelt så mange spørsmål for hvert svar vi finner. Og dersom vi skulle finne svar på det spørsmålet du stiller her vil vi ha oppdaget noe som kan være til nytte for svært mange! Min teori er at det kan være nyttig å trene seg opp sakte og forsiktig og holde øye med body battery nivåene. Kom gjerne med eksempler på hvordan en viss aktivitet vil påvirke BB. I din situasjon ville jeg nok investert i en Fenix klokke for å få bedre vurderinger av aktivitetene. Still gjerne et nytt spørsmål når du finner ut mer. Lykke til videre!
«Dvalemodus» ved ME kommer ofte etter en overbelastning, og er nok kroppens desperate forsøk på å reparere skaden. Når kroppen ikke klarer å mobilisere lengre, så prøver den på det motsatte, å roe helt ned. Man vil da få gode stress- og HRV-målinger, men man vil ikke ha noe å gå på, fordi kroppen er helt sluttkjørt, så med en gang man prøver å gjøre noe, vil utslagene bli større enn normalt.
Løsningen ved dvalemodus er med andre ord å gi kroppen ro og hvile, dvs minimere/begrense aktiviteten, hvile mest mulig og unngå å presse kroppen. Havner man i dvalemodus ofte, er det et tegn på at man belaster kroppen for hardt, og at man bør aktivitetsavpasse bedre. Kjører man kroppen over evne over tid, vil man kun oppnå en ting, og det er å bli dårligere og dårligere.
Elite HRV skriver litt om dette:
«If an individual is in a state of hyper recovery, their HRV can be abnormally high. When the body accumulates too much stress to the point where it can no longer effectively handle the stress and resources are depleted, the body might force itself into a hyper-recovery mode as a last resort to protect itself. This state is not ideal for long-term health or performance.
Continuous low grade stressors can cause HRV to be higher in the short term because the body is constantly trying to recover from them. If your HRV is high but you frequently feel fatigued or drained, then you might be exposed to chronic low grade stress that is constantly stealing energy and resources from your body. This is not ideal and over the long-term, if these accumulated low grade stressors are not dealt with, they can eventually cause HRV and health to decrease.»
https://elitehrv.com/the-8-biggest-mistakes-made-when-measuring-hrv
Jeg jobber som psykolog og har hatt ME/CFS selv. Har heller ikke noe fasitsvar, men min hypotese er at tilfriskning og resitusjon for ME/CFS er annerledes enn ved f. eks utbrenthet og overtrening (samt «friske»). Min erfaring med ME/CFS er at selve stressresponsen må endres, mens for friske eller utbrente/overtrente, er det nok å skru ned stresset, og å få mer restitusjon.
Det høres rimelig ut.