Kommuneoverlegen ble alvorlig syk av stress: – Møtte veggen
Mange vet ikke hva som gir dem effektiv hvile. Ofte er det noe helt annet enn de tror, sier lege Sonni Schumacher. Fem råd, som hun bruker hver dag, ble løsningen.
Av Kari Byklum, frilanser for VG. Publisert i VG 3. april 2025
– Jeg møtte veggen og ble sengeliggende over to perioder. Det var så vidt jeg kom meg til postkassen. Men nå har jeg endelig fått verktøy som gjør at jeg klarer å balansere livet bedre.
Sonni Schumacher er kommuneoverlege i Hammerfest i 50 prosent stilling, men 52-åringen er også 50 prosent ufør. Stress og lite effektiv hvile i mange år,vekket liv i flere autoimmune sykdommer. Så kom to barn og senere et samlivsbrudd. Den totale belastningen ble mer enn kroppen klarte. Det sa først stopp i 2006, deretter i 2013.
– Jeg er glad jeg kan jobbe 50 prosent, for det er svært helsebringende å være i en jobb man trives i.
Jobben som kommuneoverlege går ut på å holde befolkningen i Hammerfest friskest mulig. Men for å holde seg frisk nok selv, må hun hele tiden jobbe med balansen i eget liv. Det betyr blant annet å sørge for riktig hvile.
– Vi lever i et samfunn med et voldsomt krav til effektivitet og prestasjon hvor hvile ses på som svakhet. Det er en feilslått og misforstått politikk fordi det evige jaget fører til stress og påfølgende livsstilssykdommer, som sender altfor mange ut i sykemeldinger og uføre.
At hun som lege burde visst bedre og ikke havnet her selv, rister hun oppgitt på hodet av.
– Da jeg tok medisinutdannelsen på 1990-tallet var det minimalt med undervisning som handlet om helsefremming og forebygging, men mye om hvordan sykdommene kunne behandles. Nå snakkes det heldigvis mer om psykisk helse og en god balanse i livet, men det er fortsatt ikke i samsvar med det faktiske livet.
At mange ikke takler jaget, handler ikke om svakhet eller liten vilje hos den enkelte, sier Schumacher. Mer om at vi har skapt et samfunn hvor det å være travel løftes frem som en styrke.
Vi læres heller ikke opp til at kroppen er som et batteri som må lades, men det er i aktiv hvile at kroppen heles, påpeker hun.
– Det er flott at politikere snakker høyt om viktigheten av å få ned sykehuskøer, men løsningen er i den andre enden. Det må opp på samfunnsnivå, og derfra må det legges til rette for at vi kan leve bærekraftige liv som holder oss friske.
Mer produktiv av hvile
– Mange er så travle at de ser på hvile som en luksus de ikke kan ta seg tid til, men riktig hvile er nødvendig for å holde seg frisk, sier Torkil Færø, lege og forfatter av bøkene Pulskuren og Hvilekuren.
Han tror at mange ikke er bevisste på hva hvilen faktisk gjør med dem før de erfarer det selv. Samtidig er det mange som tror de hviler, men så gjør de ikke det.
– Hva som gir god hvile, er individuelt, men den klassiske «legge seg på sofaen med en godteripose og Netflix» er sjelden det. Det ser vi tydelig når vi måler pulsen og stressnivået.
Riktig hvile, derimot, senker kroppens stressnivå og øker produktiviteten og gjør det lettere å komme inn i et kreativt tankemodus.
– Uten riktig hvile er du bare i utførelsesmodus og ikke kreativ eller produktiv. De mest produktive er de som har lært å utnytte hvilen godt, derfor vil samfunnet tjene på at det legges bedre til rette for dette.
Finn ut hva du trenger
Det er likevel ikke slik at alle trenger mer hvile. Færø deler den norske befolkningen inn i tre, og mener at rundt en tredjedel er daffe. De belaster seg for lite fordi de er inaktive.
En annen tredjedel lever et ganske balansert liv mellom aktivitet og hvile, men det er en tredjedel igjen som Færø mener at ikke setter av tid til kvalitetshvile eller nok søvn.
Mange av dem holder seg så vidt flytende, andre holder det gående til kroppen stopper.
– Det er en stor gruppe som har såpass stressende liv at det er i grenseland for hva som er sunt for dem, og som ville fått det bedre om de fikk hvilt bedre. Men det er også en del som tror de balanserer livet greit som kunne fått det enda bedre om de fikk erfare gevinsten av god hvile.
Færø var selv en av dem.
– Jeg er en rolig fyr som sjelden stresser meg opp og opplevde at jeg hadde en god balanse mellom jobb og fritid. Jeg ble ofte sliten i 19-20-tiden på kvelden, men tenkte det var helt normalt etter å ha vært på jobb og ellers holdt på med det som krevde meg.
Når kvelden kom og doktoren slappet av foran tv-en, ble det gjerne et glass vin eller to. Det gjorde det lettere å falle til ro om kvelden, synes han.
Fant svaret i puls-klokken
Nærmest som et eget prosjekt i forbindelse med at han skulle skrive bøkene Pulskuren og Hvilekuren, tok Færø grep om egen livsstil. Han droppet vinen og ble mer bevisst på kosthold og søvn, og begynte å følge med på pulsklokken for å se hva som skjedde med sovemønsteret, stressbalansen og pulsvariasjonen.
– Jeg fikk meg en stor overraskelse da jeg så hvordan noen kakestykker jeg spiste en sen kveld i et selskap, ga dårlig søvn og forhøyet stressnivå til langt utpå neste dag.
Effekten av alkohol, eller fraværet av denne, ble minst like synlig på klokka til Færø. Samtidig fikk han et nytt overskudd han aldri hadde kjent på, og forteller at han ikke lenger er særlig sliten om kvelden.
– Nå skal det mye til før jeg drikker alkohol, men jeg tok nylig en velkomstdrink i forbindelse med et foredrag, og den påfølgende natten var stressnivået mye høyere enn normalt. I mitt gamle liv hadde jeg aldri reflektert over det, men nå som klokka viser det så tydelig, har jeg fått et mer bevisst forhold til det.
Hva med livskvaliteten?
– Men er det egentlig sunt å leve så asketisk at man ikke unner seg kake eller vin? Det er tross alt mye god helse i å ha det hyggelig og nyte det som livet byr på. Og er det sunnere å se på klokken for å sjekke stressnivå og søvnkvalitet, enn å kjenne etter på egen kropp?
– Problemet er at vi ikke alltid kjenner på kroppen hva som faktisk er bra. For meg var vinglasset mitt «go to» for å roe ned om kvelden, for jeg følte jo at jeg slappet av med det.
Men alkohol er den verste stressfaktoren på kroppen, fortsetter han, og sier at det tar fem dager før den negative virkningen av alkoholen er ute av kroppen.
– Pulsen, stressnivået og pulsvariasjonen som ses på klokka avslører det som går under vår egen merkbare radar, uansett hvor oppmerksom vi er på egen helse, fortsetter han.
Store feilmarginer
Bjørn Bjorvatn er søvnforsker og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen. Han mener det er viktig å være klar over hva klokkene faktisk registrer og at de for eksempel er generelt dårlige til å registrere de ulike søvnstadiene.
– Klokkene registrerer håndbevegelser og puls, men ingenting fra hjernen. Søvn er tross alt noe som skjer i hjernen, og derfor er jeg vel skeptisk til om de kan si noe sikkert om søvnstadier, slik som dyp søvn og REM søvn.
Spesielt REM-søvn er vanskelig å registrere fra smartklokkene, mener han.
– De er brukbare til å skille søvn og våkenhet, men også lette å «lure». Ligger du helt stille og puster rolig, vil klokken registrere søvn, men hvis du sover godt, men likevel er en som ligger litt urolig om natten, vil klokken tro at du er våken.
Han har selv testet klokkene, uten å bli mer overbevist.
– For personer som sover godt, viser pulsklokken ganske korrekte verdier, men sover du dårligere eller ligger litt urolig mens du sover, blir samsvaret mellom klokken og virkeligheten mindre troverdig. Det er for eksempel aldri noe vi vil anbefale i behandling av søvnvansker.
En annen bekymring rundt bruken er at noen kan bli bekymret om klokken viser dårlig søvnkvalitet, selv om de føler at de har sovet godt nok.
– Det kan med andre ord skape økt bekymring rundt søvnen. Men samtidig kan slike daglige søvnanalyser gjøre at man prioriterer søvn høyere og passer på å legge seg og stå opp til faste tider, samt sove lenge nok fra dag til dag, og det er jo positivt.
Kroppens dashbord
Torkil Færø er enig i at noen kan oppleve stress ved nærmest å holde regnskap over egen helse, men tror likevel at det virker positivt for de fleste.
– Jeg er enig i at klokkene ikke viser søvnfasene godt nok, men det er langt viktigere at de klarer å registrere graden av restitusjon under søvn gjennom hjerteratevariabiliteten.
Her vil appene til målerne gi deg en vurdering.
– Hvis økt bevissthet rundt dette får folk til for eksempel å begrense alkohol, være mer fysisk aktiv og være nøyere på hva man spiser, er det veldig bra. Resultatet er jo at man får mer energi og krefter, ikke minst fordi man sover og får hvilt bedre gjennom natten.
Kanskje vinglasset heller ikke smaker like godt når man vet hvilken pris man faktisk betaler, undres han.
– Det er i alle fall tilbakemeldingene jeg får fra folk som har gjort slike grep. Jeg forstår at noen tenker at det er et kjedeligere liv, men min erfaring er motsatt, nå har jeg overskudd til å gjøre enda mer av det jeg har lyst til.
Fem avgjørende faktorer
Kommuneoverlege Schumacher kjenner seg igjen. Hun har tatt fem helt konkrete grep i livet, og mener det er disse som har fått henne opp av sengen og tilbake i jobb.
– Det handler om at jeg er blitt mer bevisst på å spise mest mulig råvarebasert kosthold, prioritere gode relasjoner, tilstrekkelig søvn og fysisk aktivitet, og jobbe bevisst med å sikre en god stressbalanse.
Dette er tiltak som er helsefremmede for alle, sier hun, og mener at alle burde være bevisste på egen stressbalanse. Selv har hun brukt pulsklokken aktivt for å bli bedre kjent med sitt eget nervesystem og for å finne ut hvordan dette henger sammen med aktivering av stress.
– Før la jeg meg på sofaen og trodde jeg hvilte, men så viste det seg at det sympatiske nervesystemet ble mer aktivert mens jeg lå der, mens det parasympatiske nervesystemet, som gir hvile, var undertrykt.
Hun ble altså mer stresset av å ligge på sofaen.
– Så gjennomførte jeg stressmestringskurs og innførte yoga og mindfullness i hverdagen, og tok tak i kostholdet og ble mer bevisst på søvn. Samtidig begynte jeg å legge merke til hva som aktiverte stress i kroppen og hva som ga hvile. Det er å se på body-batteriet på klokka om kroppen lader skikkelig.
Det er likevel ikke slik at du må ha en smartklokke for å finne ditt eget stressnivå.
– Det kan være nyttig i starten, men etterhvert lærer man å kjenne igjen kroppens egne signaler. Et kjennetegn på at man lader godt er når man får den gode følelsen av å være til stede her og nå. Det kan for eksempel være i naturen eller hagen, eller sammen med folk man trives med. Eller det kan være når man slapper så godt av at man blir tung og rolig i kroppen og begynner å gjespe, gjerne så dypt at tårene spretter.
Å legge inn slik hvile i løpet av dagen kan være gunstig, men god søvn gjennom natten er det aller viktigste, fortsetter hun.
– Når man sover godt, uten å ha alkohol eller andre medikamenter i kroppen, går man raskt ned i det parasympatiske nervessystemet og får god hvile. Den dype søvnen kommer først, og derfor er det lurt å komme seg tidlig i seng og ikke bli sittende oppe foran tv-en for lenge.
Cecilie var svært syk
– Det er akkurat det samme som har hjulpet meg, sier Cecilie Marie Jølstad når hun hører om grepene som Sonni Schumacher har tatt.
I 2016 var Cecilie en sunn og aktiv 20-åring på vei inn i studielivet, samtidig som hun jobbet både lønnet og frivillig. Hun hadde kjæreste, som hun nå er gift med, og forteller om et godt liv på alle måter.
– Det var riktignok travelt, og kroppen hadde hanglet og jeg hadde slitt med flere infeksjoner som ikke ga seg. Men jeg lyttet ikke til det, og trodde at hvile var noe man kunne gjøre når man ble gammel.
Men Cecilie rakk ikke å fylle 21 år før hun ble sengeliggende og måtte gi opp både jobb og studier. Hun slet med voldsomme smerter og kraftig utmattelse og fikk flere diagnoser. Da hun ikke trodde det kunne bli verre, endte hun på isolat på sykehuset med en bakterieinfeksjon i tarmen.
Små grep ga enormt effekt
Vendepunktet kom etter bakterieinfeksjonen i 2020. Cecilie opplevde at helsevesenet ikke klarte å hjelpe henne, men fant selv fram til fagfolk som snakket varmt om tarmhelse, råvarebasert kosthold og å spise seg mett når man først spiste, for så å gi fordøyelsessystemet skikkelige pauser mellom måltidene. Hun lærte også om viktigheten av å finne balanse mellom hvile og aktivitet.
– Det hadde vært noe forferdelige år og jeg hadde ingenting å tape, så jeg bestemte meg for å gjøre et helhetlig helsegrep med stort fokus på råvarebasert kosthold, samt øke bevisstheten på søvn, bevegelse, stressmestring, gode relasjoner og hvile.
Hun begynte også jevnlig med mindfulness og innførte mikropauser, fra bare få sekunder til minutter, hvor hun tar dype pust og en god strekk. Hun er også blitt mer oppmerksom på å legge merke til det hun ser og hører rundt seg.
– Jeg har ingen strenge regler for pausene, det gjelder bare å finne den naturlige rytmen der og da. Jeg bruker heller ikke smartklokke for å sjekke pulsen og stressnivået, det har jeg forsøkt, men det ble bare en ekstra ting å følge med på.
I stedet har hun lært seg å kjenne etter hva som gir ro og balanse og har sluttet å multitaske. Tar hun en kopp te, tar hun seg også tid til å kjenne varmen fra koppen og lukten av drikken.
Dette har til sammen ført til at Cecilie er på et helt annet sted nå enn da hun ble syk. Etter å ha vært syk og sengeliggende, er nå klar for å starte på en mindfulnessinstruktør-utdanning. Videre er planen utdanning innen ernæring og som helse- og livsstilsveileder.
– Drømmen er å kunne hjelpe andre til bedre helse og livsstil. Det er i alle fall ingen tvil om at det er disse grepene som har gitt meg livskvaliteten tilbake.
Få effektiv hvile
Fem råd som er helsefremmede og som hjelper for å sikre effektiv hvile:
- Mest mulig råvarebasert kosthold
- Gode relasjoner
- Tilstrekkelig søvn
- Fremme god stressbalanse
Kilde: Sonni Schumacher, kommuneoverlege i Hammerfest
Fakta
Kilde: Torkil Færø, lege
